Blogg Arkiv

0

Øivinds USA Blogg, del 3

Av
Øivind Lundestad
– 28. mars 2013Publisert i: Blogg, Slideshow, Øivind
Øivind

Point Loma vs. San Diego State (red. Øivind i skudd)

Jeg har blitt bortskjemt med bra oppdatering, oppfølging og bildedeling på bkbasket.no i den siste tiden, og har ikke vært særlig flink til å bidra. So, here goes:

Sist jeg meldte har det skjedd mye og mangt i noe som føles som et litt vel trangt tidsvindu. Kamper, reiser, skole, og treninger har fylt dagene og ukene fra ende til annen, og tiden har flyktet fra meg. Det er i underkant en måned siden vi la sesongen bak oss. En horribel (en eller to r’er?) sesong på nesten alle mulige måter. 5 seire og 23 tap er helt uakseptabelt på dette nivået, og med de ambisjoner som ligger til grunn på Point Loma, var det liten tvil om at endringer var uungåelig. Fire spillere har fått fyken, og nye rekrutter ruller inn på daglig basis. For meg selv så har det vært en litt for ustabil sesong med høye høyder og noen lave daler, men det holdt til beste poengplukker og høyest skuddprosent fra dype distanser. Tapene til tross så har sesongen vært en helt utrolig kul opplevelse; San Diego State, Alabama/Nashville, Phoenix, Utah, og ikke minst vår tur til Hawai’i – jetski, vulkaner, Pearl Harbor, og ikke minst et møte med en barndomsfiende; David Evans, tidligere spiller for Oslo Kings, som i sine glansdager putta opp både trædve og førti poeng mot Penguins, var assistent trener for et av våre motstanderlag, og vi benyttet muligheten til å prate på best mulig måte. Trivelig kar.

Påskeferien setter smil på de fleste elever hjemme i Norge omtrent nå vil jeg tro, og jeg kan ærlig røpe at jeg fortsatt gleder meg voldsomt over disse feriedagene som dukker opp i kalenderen. Neste uke, etter Easter Break, kjører vi på med individuelle ferdighetstreninger og organisert vekttrening. Tre uker med det, én uke med eksamener, så fem dager med pakking og klapping før jeg er tilbake i Kongsberg og tilbake i et av de flotteste basketmiljøene i Norge.

Until then; Tjohei!

0

Øivinds USA blogg, del 2

Av
Øivind Lundestad
– 4. desember 2012Publisert i: Slideshow, Øivind
Masse folk heier på Point Loma!

Masse folk heier på Point Loma!

Etter turen til Alabama og Nashville, TN, hvor vi tok en seier og et tap, har vi roet oss litt med reisinga og holdt oss nederst og til venstre i USA. Hjemmekamper og flere treningsøkter flettet sammen har gjort at spillet vårt har utviklet seg bra, uten at resultatene er å hente helt enda desverre.

Første hjemmekamp, mot Northwest Nazarene, var en artig og unik opplevelse. Hallen vår var plutselig smekkfull og trøkket var ganske bra. Det var visst plass til to tusen mennesker i hallen vår, mange med grønn ansiktsmaling og passende bekledning. På spektakulært vis ledet vi kampen 10-4 etter et par kurver av nordmannen i åpningsminuttene, og like elegant endte vi kampen med 36 poeng på tavla. Unødvendig å si, men kan ikke vinne med slike tall. Offensivt satt det like langt inne mot Claremont noen dager etterpå. 42 poeng, men denne gang med seier. Defensivt er vi veldig bra, men angrepet tar tid å få på plass. Vi gjør mye kule greier offensivt og er veldig strukturert.

Ettersom dagene og treningene gikk unna ble vi plutselig mye bedre. San Diego Christian fikk en lekse i angrepsbasketball forrige uke, men vi klarte ikke å fullføre jobben og tapte med 5 etter ekstraomganger. Sist lørdag var det første kamp i PacWest Conference, og Azusa Pacific kom på besøk. Nok en bra kamp i de første 30 minuttene av kampen, men de siste 10 var kjipe. Det hele endte i et ett-poengs-tap etter å ha ledet med 4 sekunder igjen av kampen. Vi utvikler oss og strekker oss nærmere en full kamp hvor vi kjører fra start til mål, men straffeskyting og innsats i 2 fulle perioder er vårt spøkelse.

Neste onsdag reiser vi en time nordover for å spille mot Cal State San Marcos, før PacWest-sesongen fortsetter med en bortekamp i Utah mot Dixie State. Siste kampen før jul er 18. desember mot #17 San Diego State.

Legger ved et avisklipp og et par bilder fra vår første hjemmekamp.

Øivind

Avisklipp

 

Point Loma «Homecoming» kamp

 

0

Øivinds USA blogg, del 1

Av
Øivind Lundestad
– 8. november 2012Publisert i: Øivind

Hei alle,

Når jeg bestemte meg for å legge inn noen minutter i dette skriveriet var jeg litt usikker på hva jeg skulle skrive, og hvem i all verden som kom til å lese dette. Jeg bestemte meg for å dele noen erfaringer og lekser herfra. Ettersom dette ligger ute på bkbasket.no så håper jeg at noen av de yngre spillerne i klubben – selvom dere kanskje ikke er så unge som jeg har det for meg lenger – leser dette. Og selvfølgelig til dere som vil ha litt innblikk i hva jeg gjør, og hvordan jeg gjør det.

Dette blir mitt andre år i amerikansk basketball, og det er et par ting som kan være interresant for noen av dere. Jeg antar at du spiller for BK om du leser dette, og at du kanskje vet hvem jeg er. Hva enn du ønsker å gjøre med basketball så kan jeg nok mene at veien videre fra Kongsberg er nok ikke så altfor lang, men vær klar over kulturskiftet og forandringene som venter. Sannsynligvis har du et teknisk grunnlag som er godt nok, en coach som er taktisk flink nok, og ressurser rundt deg til å trene mye. Vi som norske antar at vi nok ikke er gode nok, og at alle der ute er mye bedre enn oss. Vi er flinke nok, men det er en lekse jeg må dele med dere som ønsker å ta et steg videre. Tren hardere enn det du gjør nå. Høyere intensitet og strengere krav til deg selv. Det er nok ikke ferdighetene som svikter først i et møte med f.eks. amerikansk basket, det er tøffheten. Spill og tren knallhardt og med selvtillit. Gi alt du har i hver drill og hver gang du løper ned banen. Jeg kan gjerne være den første til å innrømme at det til tider er kjipt og slitsomt, og ikke særlig gøy. Press deg selv til å gå hardere under trening, så vil du se at du etterhvert vil komme over kneika, og du vil merke at du fort blir en bedre spiller med mer selvtillit og høyere motor. Dette er den store forskjellen fra den miljøet du er i og det miljøet jeg er i. Veien videre er nødvendigvis ikke lang, men nødvendig, og etter min mening, veldig veldig mulig. Artig er det jo at jeg, som spilte i BK Miners en gang i tida – akkurat som du gjør nå – skal starte en kamp mot USA’s topp-5 lag på fredag foran to-og-noe-tusen tilskuere. Uten av dette skremmer meg på noen som helst måte. Jeg ser frem til kampen med selvtillit og spenning, og håper at noe av det jeg gjør kan inspirere dere og at dere kan lære av hva jeg erfarer her borte.

I skrivende stund er jeg altså på vei mot sesongens første offisielle kamp, mot Alabama-Huntsville, laget som er rangert #5 i USA og stiller dermed sterkt til årets sesong. Flyturen ga litt ekstra fritid i en ellers travel hverdag, og dette ble derfor et perfekt øyeblikk for å dele med dere der hjemme. Vi har holdt på med pre-season i to måneder nå, og har både løpt, løftet og stått på. NCAA gir lite tid til å lagtrening og basketballmessige forberedelser før sesongen. To uker før første treningskamp var vi endelig på lovlig vis lov til å trene ordentlig sammen. Jeg har forøvrig gjort det helt åkei hittil, uten noen grunn til å hive henda i været helt enda, men en plass i startingen og godt samhold på treninger er jo en bra begynnelse. Av alt annet å melde så er San Diego et ellers nydelig flott sted, med masse varmegrader, hyggelige folk og en kul kultur. Jeg bor også noen minutters gange fra stranda – det er også helt greit.

Jeg prøver å følge med på Miners’ og får stadig vekk oppdateringer på facebook. 1M ser jo ut til å holde rekka gående, mens mine tidligere 97-gutter jobber videre. Mega! Håper ellers alle basketvenner står på og har det strålende.

Øivind Lundestad